Forskrift om arbeidstid for sjåfører - Hva betyr forskriften for deg?

Norsk Transportarbeiderforbund (NTF) har i mange år arbeidet for å få innført regler om arbeidstid for sjåfører. Vi har alltid vært opptatt av at også sjåfører skal være likestilt med andre arbeidere, men slik har det ikke vært. Spesielt godssjåfører er kjent for å jobbe langt utover tillatte rammer grunnet stort arbeidspress, og ofte uten overtidsbetaling eller annen kompensasjon for ubekvem arbeidstid.
1. juli 2005 trådte de nye reglene om arbeidstid for sjåfører og andre innenfor vegtransport i kraft. Reglene i forskriften er felles for hele EØS-området, og skal bidra til like konkurransevilkår og økt trafikksikkerhet. Mange av reglene i forskriften er også hentet fra arbeidsmiljøloven. På denne måten får man et komplett regelsett om arbeidstid for de som omfattes av reglene.

Formålet med reglene
Hovedformålet med reglene er å verne om arbeidstakerens arbeidsmiljø. I Norge har vi lenge hatt regler om sjåførers arbeidstid, siden arbeidsmiljøloven i utgangspunktet gjelder for alle sektorer.

I Europa har det derimot manglet en felles regulering av arbeidstiden for denne gruppen arbeidstakere. Når det gis regler som definerer en felles minstestandard for arbeidstiden til sjåførene, vil man samtidig sørge for likeverdige konkurransevilkår i hele EØS-området. En annen konsekvens av reglene er økt trafikksikkerhet.

Arbeidsgiver er ansvarlig
Arbeidsgiveren er den som er ansvarlig for å tilrettelegge arbeidstiden til sine ansatte slik at reglene i forskriften kan overholdes. Forholdene omkring arbeidstiden må i første omgang reguleres i ansettelsesavtalen mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. I tillegg må arbeidsgiveren organisere arbeidstiden fortløpende slik at det er mulig å overholde reglene i forskriften.

• Arbeidstiden til arbeidstakerne skal registreres. Dette registeret vil høre inn under personopplysningsloven
• De registrerte opplysningene skal oppbevares i to år etter den aktuelle perioden for beregning av gjennomsnittlig arbeidstid for å gjøre det mulig å føre tilsyn med at reglene ivaretas. Etter to år skal opplysningene slettes
• Det skal i samarbeid med de tillitsvalgte utarbeides en arbeidsplan for de arbeidstakerne som arbeider til ulike tider av døgnet
• De arbeidstakerne som hovedsakelig utfører nattarbeid skal få regelmessig gratis helsekontroll
• Der arbeidstakere jobber for flere arbeidsgivere i bransjen, må hver arbeidsgiver sørge for å vite hvor mye arbeid som utføres for de andre arbeidsgiverne. Det er fordi arbeid for flere arbeidsgivere skal legges sammen
• Ved tilsyn skal tilsynsmyndigheten få tilgang til opplysningene som er ført i registeret over utført arbeid. All øvrig dokumentasjon skal også tilsynsmyndighetene få tilgang til. Det kan være timelister, overtidslister, lønningslister, sjåførenes loggbøker, osv.
• Arbeidsgivere plikter å oppgi skriftlig til sine arbeidstakere hvor mange timer han/hun har arbeidet for seg, når arbeidstakeren samtidig jobber for en annen arbeidsgiver.

Arbeidstaker/sjåfør har også ansvar
Arbeidstakerne har medvirkningsansvar, og skal bistå sin arbeidsgiver med å følge reglene i forskriften: 

• Medvirkningsansvaret gjør at arbeidstakeren selv må ta pauser og gjennomføre hviletid når reglene krever det og ellers når forholdene ligger til rette for det. Disse pausene og hviletidene må avholdes i tråd med forskriftens regler
• Arbeidstakeren må rapportere til arbeidsgiver om utført arbeid, gjennomførte pauser og hviletid mv., slik at arbeidsgiver kan beregne og organisere arbeidstiden i tråd med forskriften
• De som utfører arbeid for flere arbeidsgivere, må gi skriftlige opplysninger om mengden av dette arbeidet til sine andre arbeidsgivere.

Trøtthet dreper
En opplagt sjåfør er god og oppmerksom i trafikken. En trøtt og sliten sjåfør har lang reaksjonstid og vil fort bli en fare for seg selv og andre. Strengere regulering av arbeidstiden forventes derfor å gi en trafikksikkerhetsgevinst.

Arbeidsmiljøloven 
Ny arbeidsmiljølov ble vedtatt av Stortinget den 17. juni 2005, og den 1. juli (dvs. samtidig som forskriften) trådte en bestemmelse i kraft som unntar arbeidstakerne som omfattes av denne forskriften fra kapitlet om arbeidstid i arbeidsmiljøloven. Vær oppmerksom på at det bare er kapitlet om arbeidstid i arbeidsmiljøloven som ikke gjelder, slik at alle de andre reglene i arbeidsmiljøloven må overholdes i tillegg til reglene i denne forskriften.

Kjøre- og hviletidsreglene
Kjøre- og hviletidsreglene gjelder ved siden av de nye arbeidstidsreglene som før. Denne forskriften medfører ingen endringer i kjøre- og hviletidsreglene. Forskriften inneholder en bestemmelse som gir kjøre- og hviletidsreglene forrang så lenge det ikke går ut over vernet av arbeidstakeren. Det er tatt inn regler som gjør overgangen mellom de to typer regler smidigere. Dette gjelder muligheten til å redusere lengden på døgnhvil og ukehvil.

Tariffavtale
 Fordi tariffavtalene regulerer arbeidstid, fritid, lønn og andre godtgjørelser, har sjåfører som er ansatt i tariffbundne bedrifter bedre vilkår sammenliknet med reglene i forskriften. Dette gjelder både for lang- og nærtransportsjåfører. For nærtransportsjåfører som jobber på dagtid, skal den alminnelige arbeidstiden ikke overstige 37,5 timer per uke. Forskriften sier 40 timer.

Det samme prinsippet gjelder for arbeid på kvelder, netter og søndager, etter egne avtalte bestemmelser. Jo mer arbeid som blir utført på ubekvemme tider av døgnet og på søndager, jo kortere blir arbeidstiden. Alt fra 37, 5 til 33, 6 timer per uke i gjennomsnitt. Forskriften sier den alminnelige arbeidstiden skal være 38 eller 40 timer per uke.

Langtransportsjåfører skal ha løpende timebetaling døgnet rundt pluss kilometergodtgjørelse og andre tillegg. For langtransportsjåfører må det skilles på arbeidstid og passiv tid. (Kjøretid, pauser, ståtid og hviletid)

Tariffavtalen gir også rett til fem uker ferie, 12 % feriepengetillegg, overtidsbetaling, fagarbeidertillegg, ubekvemtillegg og en rekke andre goder som ikke er regulert i lov eller forskrift.

Tariffavtalte bestemmelser er i all hovedsak ufravikelige. Det betyr at det ikke lov å avtale eller praktisere andre ordninger enn det som står i tariffavtalen. På enkelte områder er det imidlertid fornuftig å la partene lokalt i bedriftene tilpasse avtalen innenfor gitte rammer. I de tilfeller hvor det er mulig, står det spesifisert i avtalen. Det er for eksempel ikke lov å avtale dårligere lønn eller andre godtgjørelser enn det som er angitt. Det er imidlertid lov å tilpasse lønnssystemene i bedriften etter avtale med tillitsvalgte. Det vanlige er å avtale bedre vilkår lokalt, men da på en forsvarlig måte slik at det ikke går utover den enkeltes sikkerhet, arbeidsmiljø og helse.

Hva regnes som arbeid? 
Det er forskriftens definisjon av arbeidstid som legger til grunn hva arbeidstiden skal beregnes ut fra. Her er det viktig å legge merke til at definisjonen i § 5 skiller seg noe fra arbeidsmiljølovens definisjon av arbeidstid. Dette har sammenheng med at reglene er tilpasset forholdene i transportbransjen, og at definisjonen er felles i hele EØS-området.

Inn under arbeidstiden hører i utgangspunktet all den tiden arbeidstakeren er på arbeidsplassen sin og står til disposisjon for arbeidsgiveren. Dette er presisert nærmere i forskriften: 

• Kjøring
• Lasting og lossing
• Rengjøring, teknisk vedlikehold, og lignende
• Administrative oppgaver underveis
• Ventetid når det ikke er kjent på forhånd hvor lenge dette kan ventes å vare

Hva regnes ikke som arbeid?
Såkalt tilgjengelighetstid og hvilepauser skal ikke regnes inn under arbeidstiden. Det kreves at arbeidstakeren kjenner til disse periodene på forhånd, og vet hvor lenge de kommer til å vare. Slike perioder er bl.a:

• Reisetid med ferje eller tog når kjøretøyet er om bord i ferja eller toget
• Ventetid ved grenser
• Ventetid som følge av trafikkforbud (for eksempel helgeforbud og nattforbud i Tyskland)
• Opphold ved siden av føreren eller i køye når det er to sjåfører i samme kjøretøy, selv om kjøretøyet er i bevegelse

I tariffbundne bedrifter gjelder prinsippet om løpende betaling for all den tid sjåføren er disponibel for arbeidsgiver.

Hvilepauser 
Hvilepauser skal alltid avholdes etter maksimalt seks timer, men skal som utgangspunkt tas ved behov. Hvilepausene skal vare minst 30 minutter hvis det er mellom seks og ni timers arbeidsdag, og 45 minutter hvis det er mer enn ni timers arbeidsdag. De kan deles opp i perioder på minst et kvarter hver (tilsvarende pausene etter kjøre- og hviletidsreglene).

Daglig arbeidstid
 Lengden på den daglige arbeidstiden skal i utgangspunktet ikke overstige ni timer. Dette er hva vi kaller alminnelig arbeidstid, og fremgår av § 8 i forskriften. Etter skriftlig avtale kan det gjøres gjennomsnittsberegning av arbeidstiden i tråd med § 10 første ledd slik at man får ni timers arbeidsdag, men at arbeidstiden gjennomsnittsberegnes over en periode. Arbeidsgiveren kan avtale skriftlig med de tillitsvalgte at det ved slik gjennomsnittsberegning av arbeidstiden kan arbeides inntil ti timer alminnelig arbeidstid pr. dag.

Det er imidlertid adgang til å ha lengre arbeidsdager, men da vil den overskytende tiden regnes som overtid. Hvis man legger sammen alminnelig arbeidstid og overtid (samlet arbeidstid) kan man arbeide inntil 13 timer i løpet av en 24-timersperiode. Dette forutsetter at vilkårene for å jobbe overtid er tilstede. Dersom i tillegg vilkårene beskrevet i § 19 foreligger, kan samlet daglig arbeidstid utgjøre opp mot 16 timer, men dette forutsetter kompenserende hvile eller annet passende vern.

Ukentlig arbeidstid 
Også her angir § 8 utgangspunktet. Alt etter hva slags type arbeid man utfører, skal den alminnelige arbeidstiden være enten 40 eller 38 timer pr uke (beregnes over sju dager).

Hvis man tar med adgangen til å jobbe overtid og/eller muligheten for gjennomsnittsberegning av arbeidstiden, vil man kunne få lengre arbeidsuker enn det som er skissert i § 8. Hovedregelen er at i gjennomsnitt skal ikke samlet ukentlig arbeidstid overstige 48 timer over en 16-ukersperiode, se § 10 og § 13. Maksimal samlet arbeidstid i en enkelt uke skal ikke overstige 60 timer. Etter § 19 kan det på visse vilkår gjøres unntak fra dette, men det går en absolutt grense på 48 timer gjennomsnittlig samlet arbeidstid over en periode på 26 uker.

Tariffbundne bedrifter er strengere regulert enn de som er angitt ovenfor, da det kun er adgang til å utlikne arbeidstiden i inntil seks uker av gangen. Den ukentlige arbeidstiden kan ikke overstige 9 timer per dag og 48 timer per uke. Det er imidlertid adgang til å utvide dette med inntil 10 timer per dag og inntil 54 timer per uke etter skriftlig avtale med tillitsvalgte.

Nattarbeid
 Der det utføres arbeid i perioden mellom 2100 og 0600 vil det få konsekvenser på to områder: Godtgjørelse for nattarbeid må ikke være av en slik art at trafikksikkerheten settes i fare.

Samlet daglig arbeidstid skal som utgangspunkt ikke overstige 10 timer i løpet av en 24-timersperiode.

Fritid
Hovedregelen er at døgnhvilen skal være minst 11 sammenhengende timer og ukehvilen minst 36 sammenhengende timer, og det skal alltid inngå et helt døgn i denne perioden. Her gjelder unntak slik at hvis man følger kjøre- og hviletidsreglenes bestemmelser om døgnhvil og ukehvil, følger man automatisk også reglene i forskriften om arbeidstid. Reduserte hvileperioder skal alltid kompenseres med tilsvarende hvile.

Tilsyn og straff Arbeidstilsynet, politiet og Regionvegkontoret fører tilsyn etter forskriften.
Tilsynsmyndigheten kan kreve å få en kopi av registeret som arbeidsgiver fører. All øvrig dokumentasjon på at bestemmelsene i denne forskriften er overholdt kan også kreves fremlagt av tilsynsmyndigheten.

For spørsmål eller kommentarer. Gå til kontakt oss.